Wilhelm Reich 1897-1957
Reichseminaret 19-20 oktober 2007
Universitet i Oslo. Psykologisk Institutt Harald Scheldrups Hus
Åpning ved: Professor og Instituttleder Fanny Duckert
To our English-speaking visitors:
Please contact us if you are interested in having
a personal translator available at the seminar.
I 2007 er det 50 år siden Wilhelm Reichs død. I den forbindelse arrangerer Norsk Institutt for Vegetoterapi i samarbeid med Berit Heir Bunkan et symposium om hans arbeid.
Vi som står bak og deltar er alle i vårt arbeid inspirert av å videreføre Wilhelm Reichs tanker, ideer og metoder. Ut i fra vårt daglige virke ser vi et samfunnsmessig behov for å forstå hva som hindrer eller fremmer den sunne psykiske og organiske funksjon.
Vi ønsker å samle synspunkter fra flere arbeidsfelt. Vi kjenner oss nysgjerrige og spente på åpningen av Reichs arkiver, og regner med å kunne legge frem noe av dette på vårt symposium.
Det gir oss mye energi å planlegge dette, og vi vil at denne Reichianske orgonstrøm skal gå rett i dere.
Hilsen
Berit, Bjørn og Bjørn
Reich i Norge
Da Wilhelm Reich bodde i Norge fra 34 til 39 førte han en helt ny dimensjon inn i den rådende psykoterapeutiske tradisjon. Han kom hit dels som flyktning og dels som følge av professor K Schelderups invitasjon.
Han dro fra Tyskland til Norge fordi han som jøde og politisk radikal merket at framtiden var usikker. Her fikk han ikke anledning til å ta pasienter, men fikk oppholdstillatelse og forskningsfrihet ved Universitetet i Oslo.
Hans arbeid skapte en intens debatt i media og kulturliv, men Reich tok selv ikke del i denne. Kanskje hans viktigste vitenskapelige funn mens han var her, var at han mente det var mulig å skape organisk liv ut av uorganisk materiale. Konsekvensen av hans oppdagelser og forskning dannet grunnlaget for hans videre søken etter den energien som kunne være årsaken til at liv har oppstått og livsenergi kunne skapes. Han kalte dette Orgonenergi. Hans terapeutiske arbeid var å kunne benytte akkumulatoren (på folkemunne Orgonskapet) i terapi, og observere det som skjedde med den som satt inni. Tradisjonell psykoterapi derimot følte han at han ikke hadde tid til lenger. Slik fortsatte han fram til han døde i USA i 1957. Forskningen ble det sentrale.
Hans opphold i Norge skapte bølger. Det stormet rundt ham. Både kulturelite og medisinsk ekspertise møttes med sammenbitte kjever. Likevel har ideene hans vokst innenfor fysioterapi (Bulow-Hansen / Trygve Braatøy / Berit Heir Bunkan), barne- og ungdomsterapi (Nic Waal / Carl Martin Borgen / Rolf Grønseth / Anne Marit Sletten Duve) og voksenterapi (Ola Raknes / Einar Dannevig / Asbjørn Faleide / Lillemor Johnsen / Gerd Boyesen / Bjørn Blumenthal og Haavard Haavardsholm). Tenkningen lever videre i deler av den karakteranalytiske Vegetoterapi. Parisopprøret i 1967 ble for en ikke ubetydelig del utført med Wilhelm Reich som symbol på bannerne, og filmene til Dusan Makajevitch (Sweet Movie, Wilhelm Reich organismens mysterier) vil fortsatt skape debatt.
Å være sunn var for Reich å kunne nyttegjøre seg egne medfødte og ervervede evner og redskaper. Å være sunn var å kunne elske, å kunne arbeide og å søke ny kunnskap. Han var en revolusjonær i sin tid. Han sloss for barnehager på fabrikkene, at seksualitet skulle frigjøres, advarte mot fascismen, kjempet for kvinners frigjøring, mot den emosjonelle pesten og ville ha familierom i fengslene. Han ville ha prevensjonsveiledning og mente at emosjonell utvikling ikke kunne frigjøres uten kroppslig og muskulær avpansring.
Dette symposiet vil sikte mot å kunne tegne et bilde av ham med datidig tenkesett og sette dette sammen med vårt nåtidige samfunnsliv og vårt kroppsterapeutiske fagområde.